Avlsdyr

Når man velger ut sine avlsdyr bør man velge tamme, rolige og velutviklede dyr i tråd med rasestandaren. Temperament er viktig da dette har mye å si i forhold til hvor godt selskap det blir i kaninene.

Det man først og fremst bør ha for øyet er kropp og farge. Når man er fornøyd med det vil neste kriterie være presentasjon og dernest pels. Størrelse er også viktig. Det hjelper ikke å ha kjempe fine kaniner og de er for store eller for små i forhold til standarden for rasen.

Før hua parres så tenk nøye igjennom hvilken kombinasjon av hu og han du vil bruke. Hva vil du forbedre ved hvert enkelt individ

Kaniner som skal avles på skal være frie for arvelige defetker som for eksempel tannfeil. Kaniner som avler tannfeil skal umiddelbart tas ut av avl.

Kjønnsmodning

Noen hanner er kjønnsmodne allerede ved 9 ukers alder. Huer er som regel noe senere. Selv om kaniner blir tidlig kjønnsmodne er det ikke forsvarlig å starte opp med avl på så unge dyr. Dvergraser bør være minst 6 mnd. når de får sitt første kull, kjemperaser minst 8mnd. Huer som skal brukes i avl bør ha hatt minst et kull før de er 1,5 år. Det er fordi bekkenet til huene blir stivere med årene noe som kan vanskeliggjøre en fødsel og i verste fall kan hua dø fordi hun ikke får ut ungene.

Parring

Ved parring slipper man hua inn til hannen, aldri omvendt. Man kan eventuelt slippe begge kaninene på et nøytralt sted. Dette gjøres fordi hua lett angriper om det kommer en annen kanin inn i hennes territorium. Så ved å slippe hua inn til hannen er risikoen mindre for slagsmål. Om hua er brunstig vil hun etter kort tid legge seg ned og la hannen pare seg. Jeg lar kaninene parre seg et par – tre ganger for å være sikker på at parringen blir vellykket. Hua og hannen skiller jeg umiddelbart etter parring for å unngå at de begynner å sloss. Er man usikker på om paringen var vellykket kan man foreta testparring etter noen dager. Er hua helt uinteressert i hannen er det å tro at hun er blitt drektig.

Noen hunner kan være uvillige uansett hvor brunstige de er. Jeg har etter hvert lært meg noen triks for hunner som ikke vil la seg pare:

Dersom hua fortsatt ikke lar seg pare kan man prøve igjen etter noen dager.

Tegn på at hua er drektig:

Drektighetsperioden

Under drektigheten kan hua kan forandre temperament. Noen huer beskytter territoriet sitt mer enn tidligere. Derfor er det viktig at den drektige hua får gå alene i buret slik at hun ikke skader sine eventuelle burkamerater. Når hua går drektig skal hun løftes på så lite som mulig og ha lite stress og støy rundt seg. Jeg har mine avlshuer i store binger noe som gjør at de holder seg i form til fødselen.

Hua går drektig i 29-35 døgn. Når det er igjen 7-10 dager av drektighet setter jeg inn ei kasse til hua som hun kan bygge reir i. I den legger jeg halm og/eller høy, men jeg passer også på å strø litt halm/høy i bingen hennes slik at hun får muligheten til å samle sammen til reir selv. 

Fødsel

Fødselen er som regel fort overstått. Hos meg har huene like gjerne fått unger midt på dagen som på natta. Det er viktig at hua får være i fred under fødselen. Dersom du har mistanke om at noe er galt må du gripe inn. Det kan være at det sitter en unge fast i fødselskanalen. Dersom di får tak i ungen kan du dra den forsiktig ut. Noen ganger hjelper det også å få hua til å bevege litt på seg. Dersom ungen ikke kommer ut er veterinær eller døden eneste utvei. Å la kaninen sitte i timesvis med veer uten at det skjer noe er dyreplageri og må ikke forekomme. Da må hun få hjelp eller få slippe!!  Huene her får et eple eller grønnsaker etter en fødsel, i tillegg får de rikelig med grønt mens de går med ungene (OBS!! Dette er tilvendt på forhånd, jeg følger også nøye med på hvordan kaninungene tåler grøntfôr.)

Problemer knyttet til fødsel

Hua har ikke bygget rede - Noen ganger kan det skje at hua ikke har bygget rede og at ungene er født rundt i hele buret. Det du kan gjøre da er å bygge et rede for henne. Da legger du høy/halm og litt flis i et hjørnet eller inne i kassa du har satt inn til henne. I tillegg må du nappe av hua pels ellers blir ikke reiret varmt nok. Da napper du i hovedsak av en del av pelsen under magen. Det kan være lurt å spare på redeull fra tidligere kull til å bruke i slike situasjoner. 

Unger født utenfor rede - Det hender man finner kaninunger utenfor redet etter en kaninfødsel.  Dersom ungen/e fortsatt er varme kan du trygt bare legge de tilbake i redet. Er de derimot kalde må du varme de opp. Legg de inntil huden til den begynner å røre på seg og få igjen varmen. Så kan du legge den tilbake i redet til søsknene.

Små, svake kaninunger - Dette er ikke et uvanlig fenomen. De sterke overlever, mens de små må bøte med livet. Slik er naturens gang. Oppdager du en unge som er syk bør denne avlives med en gang. En liten unge som er frisk kan du prøve å tilleggsfôre med Vikingmelk eller kattungemelk. Det aller mest effektive er å legge moren på ryggen i fanget ditt og la ungen die en gang eller to ekstra i døgnet til den har hentet inn søsknene. Men dette er ikke alltid like lett å få til.   

Kaninunger

Kaninunger blir født blinde og uten pels. Jeg ser alltid over at reiret er tørt etter fødsel i tillegg så fjerner jeg eventuelt døde unger. Siden sjekker jeg dem annenhver dag for å se at alt står bra til. Når man sjekker reiret kan det være lurt å ta hua ut av buret/bingen, spesielt førstegangsmødre da man ikke vet hvordan de vil reagere på at noen sjekker reiret deres.

         Sachsengoldunger koser seg i reiret sitt ca.1uke

Kaninungene dier 1-2 ganger daglig i ca 5 minutter hver gang. Kaninmelk er noe av den mest næringsrike melka som finnes. Unger som er tynne og pinglete kan man gi litt tilleggsnæring i form av vikingmelk eller kattungemelk. Bruk da en liten engangssprøyte og sprøyt sakte og forsiktig i ungen 3-5ml 1-3 ganger daglig. Det aller beste er om man kan holde hua så ungen får spise seg mett på kaninmelk da dette er det mest næringsrike. Det er ikke lett å få kaninunger som ikke får i seg nok kaninmelk til å overleve. Overlevelsesprosenten er så liten som 20-30%. Jeg har selv til gode og få unger til å overleve på kun tilleggsfôring.

Etter noen dager begynner ungene å få pels, og etter ca 12 dager åpner øynene seg. Når kaninungene er 2,5-3 uker hopper de ut av reiret for første gang og begynner etter hvert å spise høy, gress, kraftfôr osv.

Avvenning skal tidligst skje ved 7 uker. ALDRI FØR!! Ungene her går med moren til de er 7-9 uker gamle. Ungene skal spise godt selv og være gode og runde når man tar vekk moren.

Kjønnsbestemmelse

Voksne kaniner er ikke vanskelig å kjønnsbestemme. Kaninunger derimot kan noen ganger være en utfordring å kjønnsbestemme. Det er derfor alltid lurt å dobbelsjekke kjønnet på kaninungene når den har blitt noe eldre. Når du skal sjekke kjønnet på en kanin trykker du lett over kjønnet med en finger og bruker den andre hånden til å dra forsiktig nedover. På hannene vil da kjønnet komme frem som en tut, mens på huene vil kjønnsåpningen vise seg som en avlang sprekk. 

Vurdering etter kull:

Gikk kullet bra? Hadde moren nok råmelk og melk? Hvordan var hua som mor? Lagde hun et varmt rede til ungene? Gikk det greit å få solgt ungene?

Dersom man driver med utstilling: Hva slags avkom ga denne kombinasjonen av hu og hann? Hvor lå eventuelle svakheter?